sentrere
Betydning og eksempler
verb
Plassere eller holde noe slik at det ligger i eller over et midtpunkt eller en midtlinje.
- Hun sentrerte boret over merket før hun begynte å bore.
verb
Samle noe på ett sted eller rette oppmerksomhet og aktivitet mot et bestemt område eller tema.
- Debatten sentrerte seg om hvordan skolen kunne bruke mindre strøm.
Bøyning av sentrere
- verb · infinitiv
- sentrere
- verb · presens
- sentrerer
- verb · infinitiv, passiv
- sentreres
- verb · presens, passiv
- sentreres
- verb · preteritum
- sentrerte
- verb · perfektum partisipp
- sentrert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sentrert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sentrert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sentrerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sentrerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sentrerende
- verb · imperativ
- sentrer
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sentrere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.