sentrer

Denne ordformen har flere mulige opphav: sentre og sentrere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

sentrer er en bøyningsform av sentre.

Betydninger av sentre

1. verb · presens

   I lagspill sende ballen eller pucken til en medspiller, særlig fra en av sidene av banen inn mot midten.

   • Hun sentret ballen inn foran mål til en medspiller.

Bøyning av sentre

verb · infinitiv

sentre

verb · presens

sentrer

verb · infinitiv, passiv

sentres

verb · presens, passiv

sentres

verb · preteritum

sentra / sentret

verb · perfektum partisipp

sentra / sentret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sentra / sentret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sentra / sentret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sentra / sentrete / sentrede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sentra / sentrete / sentrede

verb · adjektiv, presens partisipp

sentrende

verb · imperativ

sentr / sentre

sentrer er en bøyningsform av sentrere.

Betydninger av sentrere

1. verb · imperativ

   Plassere eller holde noe slik at det ligger i eller over et midtpunkt eller en midtlinje.

   • Hun sentrerte boret over merket før hun begynte å bore.

2. verb · imperativ

   Samle noe på ett sted eller rette oppmerksomhet og aktivitet mot et bestemt område eller tema.

   • Debatten sentrerte seg om hvordan skolen kunne bruke mindre strøm.

Bøyning av sentrere

verb · infinitiv

sentrere

verb · presens

sentrerer

verb · infinitiv, passiv

sentreres

verb · presens, passiv

sentreres

verb · preteritum

sentrerte

verb · perfektum partisipp

sentrert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sentrert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sentrert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sentrerte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sentrerte

verb · adjektiv, presens partisipp

sentrerende

verb · imperativ

sentrer

Oppdatert 2026-10-13.