sentrum

Betydning og eksempler

1. substantiv

   Midtpunktet i en symmetrisk figur eller området som ligger midt i noe.

   • Punktet i sentrum av sirkelen lå like langt fra alle punktene på kanten.

2. substantiv

   Det som står midt i oppmerksomheten eller interessen til noen.

   • På møtet satte læreren elevene i sentrum for diskusjonen.

3. substantiv

   Den midtre og mest sentrale delen av et geografisk område, særlig en by eller bygd.

   • Vi gikk rundt i sentrum av bygda før vi fant butikken.

4. substantiv

   Et sted eller en institusjon der viktig aktivitet eller virksomhet er samlet.

   • Byen ble et sentrum for oljevirksomheten.

5. substantiv

   Et politisk parti eller en gruppering som står mellom det politiske høyre og venstre.

   • Partiet plasserte seg i sentrum av norsk politikk.

Bøyning av sentrum

entall, ubestemt

sentrum

entall, bestemt

sentrumet

flertall, ubestemt

sentrum / sentra / sentre

flertall, bestemt

sentruma / sentrumene / sentraene / sentrene

Oppdatert 2026-10-13.