sentre
Denne ordformen har flere mulige opphav: sentre og senter og sentrum. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av sentre
verb
I lagspill sende ballen eller pucken til en medspiller, særlig fra en av sidene av banen inn mot midten.
- Hun sentret ballen inn foran mål til en medspiller.
Bøyning av sentre
- verb · infinitiv
- sentre
- verb · presens
- sentrer
- verb · infinitiv, passiv
- sentres
- verb · presens, passiv
- sentres
- verb · preteritum
- sentra / sentret
- verb · perfektum partisipp
- sentra / sentret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sentra / sentret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sentra / sentret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sentra / sentrete / sentrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sentra / sentrete / sentrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sentrende
- verb · imperativ
- sentr / sentre
sentre er en bøyningsform av senter.
Betydninger av senter
substantiv · flertall, ubestemt
Midtpunktet i en figur eller et område; i en symmetrisk figur ligger figurens deler rundt dette punktet.
- Punktet er senteret i sirkelen.
substantiv · flertall, ubestemt
Sted der flere forretninger eller institusjoner er samlet.
- Flere butikker og kafeer ligger samlet i kjøpesenteret.
substantiv · flertall, ubestemt
Den mest tettbygde delen av et geografisk område.
- De fleste bygningene i kommunen ligger i senteret, der bebyggelsen er tettest.
Bøyning av senter
- entall, ubestemt
- senter
- entall, bestemt
- senteret
- flertall, ubestemt
- senter / sentre
- flertall, bestemt
- sentera / sentrene
sentre er en bøyningsform av sentrum.
Betydninger av sentrum
substantiv · flertall, ubestemt
Midtpunktet i en symmetrisk figur eller området som ligger midt i noe.
- Punktet i sentrum av sirkelen lå like langt fra alle punktene på kanten.
substantiv · flertall, ubestemt
Det som står midt i oppmerksomheten eller interessen til noen.
- På møtet satte læreren elevene i sentrum for diskusjonen.
substantiv · flertall, ubestemt
Den midtre og mest sentrale delen av et geografisk område, særlig en by eller bygd.
- Vi gikk rundt i sentrum av bygda før vi fant butikken.
substantiv · flertall, ubestemt
Et sted eller en institusjon der viktig aktivitet eller virksomhet er samlet.
- Byen ble et sentrum for oljevirksomheten.
substantiv · flertall, ubestemt
Et politisk parti eller en gruppering som står mellom det politiske høyre og venstre.
- Partiet plasserte seg i sentrum av norsk politikk.
Bøyning av sentrum
- entall, ubestemt
- sentrum
- entall, bestemt
- sentrumet
- flertall, ubestemt
- sentrum / sentra / sentre
- flertall, bestemt
- sentruma / sentrumene / sentraene / sentrene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sentre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.