signe

Denne ordformen har flere mulige opphav: signe og sigen. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av signe

1. verb

   Gi noen eller noe lykke eller kraft, eller ønske at noen eller noe skal bli velsignet.

   • Hun ba presten signe maten før de begynte å spise.

2. verb

   Beskytte eller helbrede noen ved hjelp av magiske tegn og formularer, ifølge folketro.

   • I fortellingen kunne den gamle kvinnen signe folk som var syke.

3. verb

   I katolsk praksis: gjøre korsets tegn over noen eller noe.

   • Presten signet barnet med vievann.

Bøyning av signe

verb · infinitiv

signe

verb · presens

signer

verb · infinitiv, passiv

signes

verb · presens, passiv

signes

verb · preteritum

signa / signet

verb · perfektum partisipp

signa / signet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

signa / signet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

signa / signet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

signa / signete / signede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

signa / signete / signede

verb · adjektiv, presens partisipp

signende

verb · imperativ

sign

signe er en bøyningsform av sigen.

Betydninger av sigen

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Trøtt og sliten.

   • Etter den lange turen var hun sigen og ville hvile.

Bøyning av sigen

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sigen

positiv, flertall

signe

positiv, bestemt, entall

signe

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

sigent

Oppdatert 2026-10-13.