sikte

Betydning og eksempler

1. verb

   rette et våpen, apparat eller instrument mot et mål for å treffe eller måle det.

   • Hun siktet geværet mot blinken.

2. verb

   vurdere avstand eller retning med øynene.

   • Han siktet langs gjerdet for å kontrollere at stolpene sto på linje.

3. verb

   forsøke å oppnå noe eller ha det som mål.

   • Hun sikter mot å få den ledige stillingen.

4. verb

   la et materiale passere gjennom en sikt for å skille ut større bestanddeler.

   • Han siktet melet før han blandet det i røren.

5. verb

   undersøke eller vurdere nøye for å velge ut noen eller noe.

   • Komiteen siktet søkerne nøye før den valgte en kandidat.

6. verb

   i jus: mistenke noen for et straffbart forhold og innlede straffeforfølgning mot vedkommende.

   • Politiet siktet ham for tyveri.

7. substantiv

   syn eller synsvidde; det en kan se, særlig den lengste avstanden en kan se.

   • Tåken gjorde sikta kort, så båten var bare synlig nær land.

8. substantiv

   det å rette et våpen eller instrument mot et mål.

   • Hun tok sikte med geværet før hun skjøt på blink.

9. substantiv

   innretning på et skytevåpen som brukes til å rette våpenet mot et mål.

   • Jeg stilte inn kikkertsiktet før jeg så gjennom det.

Bøyning av sikte

verb · infinitiv

sikte

verb · presens

sikter

verb · infinitiv, passiv

siktes

verb · presens, passiv

siktes

verb · preteritum

sikta / siktet

verb · perfektum partisipp

sikta / siktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sikta / siktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sikta / siktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sikta / siktete / siktede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sikta / siktete / siktede

verb · adjektiv, presens partisipp

siktende

verb · imperativ

sikt

entall, ubestemt

sikte

entall, bestemt

siktet

flertall, ubestemt

sikter

flertall, bestemt

sikta / siktene

Oppdatert 2026-10-13.