sikter

Denne ordformen har flere mulige opphav: sikt og sikte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

sikter er en bøyningsform av sikt.

Betydninger av sikt

substantiv · flertall, ubestemt
Redskap med netting eller små hull som brukes til å skille grovere og finere deler i en tørr masse.
- Hun brukte en sikt for å skille klumper fra melet.
substantiv · flertall, ubestemt
Det å kunne se eller utsyn, særlig hvor godt eller langt det er mulig å se.
- Tåka gjorde sikten dårlig langs veien.
substantiv · flertall, ubestemt
Forevisning av en veksel for betaling.
- Vekselen skulle betales fjorten dager etter sikt.
substantiv · flertall, ubestemt
Fristen for å betale en veksel.
- Vekselen hadde en betalingsfrist på fjorten dager etter sikt.

sikter er en bøyningsform av sikte.

verb · presens
rette et våpen, apparat eller instrument mot et mål for å treffe eller måle det.
- Hun siktet geværet mot blinken.
verb · presens
vurdere avstand eller retning med øynene.
- Han siktet langs gjerdet for å kontrollere at stolpene sto på linje.
verb · presens
forsøke å oppnå noe eller ha det som mål.
- Hun sikter mot å få den ledige stillingen.
verb · presens
la et materiale passere gjennom en sikt for å skille ut større bestanddeler.
- Han siktet melet før han blandet det i røren.
verb · presens
undersøke eller vurdere nøye for å velge ut noen eller noe.
- Komiteen siktet søkerne nøye før den valgte en kandidat.
verb · presens
i jus: mistenke noen for et straffbart forhold og innlede straffeforfølgning mot vedkommende.
- Politiet siktet ham for tyveri.
substantiv · flertall, ubestemt
syn eller synsvidde; det en kan se, særlig den lengste avstanden en kan se.
- Tåken gjorde sikta kort, så båten var bare synlig nær land.
substantiv · flertall, ubestemt
det å rette et våpen eller instrument mot et mål.
- Hun tok sikte med geværet før hun skjøt på blink.
substantiv · flertall, ubestemt
innretning på et skytevåpen som brukes til å rette våpenet mot et mål.
- Jeg stilte inn kikkertsiktet før jeg så gjennom det.

verb · infinitiv: sikte
verb · presens: sikter
verb · infinitiv, passiv: siktes
verb · presens, passiv: siktes
verb · preteritum: sikta / siktet
verb · perfektum partisipp: sikta / siktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: sikta / siktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: sikta / siktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: sikta / siktete / siktede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: sikta / siktete / siktede
verb · adjektiv, presens partisipp: siktende
verb · imperativ: sikt
entall, ubestemt: sikte
entall, bestemt: siktet
flertall, ubestemt: sikter
flertall, bestemt: sikta / siktene

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sikter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.