sjau

Denne ordformen har flere mulige opphav: sjau og sjaue. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sjau

1. substantiv

   Tungt arbeid eller strev; brukes også om noe som krever mye mas og slit.

   • Flyttesjauen tok hele dagen, og alle var utslitte etterpå.

2. substantiv

   Høyrøstet leven og spetakkel.

   • Det ble sjau i gangen da barna kom hjem.

Bøyning av sjau

entall, ubestemt

sjau

entall, bestemt

sjauen

flertall, ubestemt

sjauer

flertall, bestemt

sjauene

sjau er en bøyningsform av sjaue.

Betydninger av sjaue

1. verb · imperativ

   Arbeide hardt, særlig med å flytte eller håndtere noe tungt.

   • De sjauet kassene inn på lageret.

2. verb · imperativ

   Bråke, lage mye lyd eller ståke.

   • Barna sjauet så høyt at de andre ikke fikk snakket sammen.

Bøyning av sjaue

verb · infinitiv

sjaue

verb · presens

sjauer

verb · infinitiv, passiv

sjaues

verb · presens, passiv

sjaues

verb · preteritum

sjaua / sjauet

verb · perfektum partisipp

sjaua / sjauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sjaua / sjauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sjaua / sjauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sjaua / sjauete / sjauede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sjaua / sjauete / sjauede

verb · adjektiv, presens partisipp

sjauende

verb · imperativ

sjau

Oppdatert 2026-10-13.