sjaue
Betydning og eksempler
verb
Arbeide hardt, særlig med å flytte eller håndtere noe tungt.
- De sjauet kassene inn på lageret.
verb
Bråke, lage mye lyd eller ståke.
- Barna sjauet så høyt at de andre ikke fikk snakket sammen.
Bøyning av sjaue
- verb · infinitiv
- sjaue
- verb · presens
- sjauer
- verb · infinitiv, passiv
- sjaues
- verb · presens, passiv
- sjaues
- verb · preteritum
- sjaua / sjauet
- verb · perfektum partisipp
- sjaua / sjauet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sjaua / sjauet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sjaua / sjauet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sjaua / sjauete / sjauede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sjaua / sjauete / sjauede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sjauende
- verb · imperativ
- sjau
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sjaue». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.