skeiv

Denne ordformen har flere mulige opphav: skeiv og skeive. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av skeiv

1. adjektiv

   Som heller til en side eller ikke står eller går rett; skakk eller skrå. Brukt som adverb betyr det på en skakk eller skjev måte.

   • Bildet hang skeivt på veggen.

2. adjektiv

   Forkjært eller bakvendt, slik at noe blir framstilt eller vurdert på en uriktig måte.

   • Rapporten ga et skeivt bilde av hva som hadde skjedd.

3. adjektiv

   Som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn eller kjønnsidentitet; også brukt som substantiv om personer som ikke følger slike normer.

   • Foreningen arbeider for at skeive skal møtes med respekt.

Bøyning av skeiv

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

skeiv

positiv, flertall

skeive

positiv, bestemt, entall

skeive

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

skeivt

Ordform

skeivere

ubestemt

skeivest

bestemt

skeiveste

skeiv er en bøyningsform av skeive.

Betydninger av skeive

1. verb · imperativ

   Bevege seg i en skrå retning.

   • Hun skeiv av sted langs stien.

2. verb · imperativ

   Holde noe på skrå.

   • Han skeiv med hodet mens han så på bildet.

3. verb · imperativ

   Gjøre noe skjevt.

   • Hun skeiv skoene da hun satte seg på dem.

Bøyning av skeive

verb · infinitiv

skeive

verb · presens

skeiver

verb · infinitiv, passiv

skeives

verb · presens, passiv

skeives

verb · preteritum

skeiva / skeivet

verb · perfektum partisipp

skeiva / skeivet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

skeiva / skeivet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

skeiva / skeivet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

skeiva / skeivete / skeivede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

skeiva / skeivete / skeivede

verb · adjektiv, presens partisipp

skeivende

verb · imperativ

skeiv

Oppdatert 2026-10-13.