skeive

Denne ordformen har flere mulige opphav: skeive og skeiv. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av skeive

1. verb

   Bevege seg i en skrå retning.

   • Hun skeiv av sted langs stien.

2. verb

   Holde noe på skrå.

   • Han skeiv med hodet mens han så på bildet.

3. verb

   Gjøre noe skjevt.

   • Hun skeiv skoene da hun satte seg på dem.

Bøyning av skeive

verb · infinitiv

skeive

verb · presens

skeiver

verb · infinitiv, passiv

skeives

verb · presens, passiv

skeives

verb · preteritum

skeiva / skeivet

verb · perfektum partisipp

skeiva / skeivet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

skeiva / skeivet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

skeiva / skeivet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

skeiva / skeivete / skeivede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

skeiva / skeivete / skeivede

verb · adjektiv, presens partisipp

skeivende

verb · imperativ

skeiv

skeive er en bøyningsform av skeiv.

Betydninger av skeiv

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som heller til en side eller ikke står eller går rett; skakk eller skrå. Brukt som adverb betyr det på en skakk eller skjev måte.

   • Bildet hang skeivt på veggen.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Forkjært eller bakvendt, slik at noe blir framstilt eller vurdert på en uriktig måte.

   • Rapporten ga et skeivt bilde av hva som hadde skjedd.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn eller kjønnsidentitet; også brukt som substantiv om personer som ikke følger slike normer.

   • Foreningen arbeider for at skeive skal møtes med respekt.

Bøyning av skeiv

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

skeiv

positiv, flertall

skeive

positiv, bestemt, entall

skeive

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

skeivt

Ordform

skeivere

ubestemt

skeivest

bestemt

skeiveste

Oppdatert 2026-10-13.