skjønn
Denne ordformen har flere mulige opphav: skjønn og skjønne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av skjønn
substantiv
Evnen til å vurdere og bedømme saker fornuftig, særlig når man må bruke egen dømmekraft.
- Hun brukte skjønn da hun avgjorde hvordan oppgaven skulle løses.
substantiv
Offentlig bedømmelse eller vurdering, ofte av verdien på noe.
- Kommunen fastsatte erstatningen etter et offentlig skjønn.
adjektiv
Vakker eller tiltalende.
- Hun valgte skjønne farger til rommet.
adjektiv
Herlig eller lovende.
- Etter den skjønne drømmen våknet hun i godt humør.
Bøyning av skjønn
- entall, ubestemt
- skjønn
- entall, bestemt
- skjønnet
- flertall, ubestemt
- skjønn
- flertall, bestemt
- skjønna / skjønnene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjønn
- positiv, flertall
- skjønne
- positiv, bestemt, entall
- skjønne
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjønt
- Ordform
- skjønnere
- ubestemt
- skjønnest
- bestemt
- skjønneste
skjønn er en bøyningsform av skjønne.
Betydninger av skjønne
verb · imperativ
Forstå eller innse noe.
- Jeg skjønte at hun ikke hadde forstått spørsmålet.
Bøyning av skjønne
- verb · infinitiv
- skjønne
- verb · presens
- skjønner
- verb · infinitiv, passiv
- skjønnes
- verb · presens, passiv
- skjønnes
- verb · preteritum
- skjønte
- verb · perfektum partisipp
- skjønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjønte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjønte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjønnende
- verb · imperativ
- skjønn
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjønn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.