Ordliste > s > skjønn
skjønneste
Adjektiv i høyeste grad.
Hun er den skjønneste kvinnen i rommet.
Substantiv
Grunnform: skjønn
- skjønnet (bestemt entall)
- skjønner (ubestemt flertall)
- skjønnene (bestemt flertall)
- skjønnenes (bestemt flertall)
- skjønnes (preteritum)
- har skjønnes (perfektum)
- skjønne (infinitiv)
- skjønn (positiv)
- skjønnere (komparativ)
- skjønneste (superlativ)
- Skjønns er en type vurdering som brukes i mange sammenhenger, som for eksempel i rettsvesenet eller i forbindelse med evaluering av prosjekter.
Hun er en skjønn kvinne.
Hun er skjønnere enn søsteren sin.
Hun er den skjønneste kvinnen i rommet.
Jeg prøver å skjønne hva som skjer.
Jeg skjønnes ikke hva som skjedde.
Jeg har skjønnes hva som skjer.
Jeg skjønnes hva som skjer nå.
Skjønnenes verdi i samfunnet er viktig.
Skjønnet i denne bildet er fantastisk.
Skjønn er en del av menneskelivet.
Et skjønn er noe som er vakkert.
Skjønnene i byen er veldig fine.
Skjønnet i byen er veldig fint.
Skjønn i byen er veldig fine.
Et skjønn i byen er veldig fint.
Et skjønn er en type vurdering.
Skjønnet ble gjort av en ekspert.
Skjønner er viktige i mange sammenhenger.
Skjønnene ble gjort av en komité.
