
Grunnform av adjektiv.
Hun hadde en skjebnetung barndom.
Dette er en skjebnetung avgjørelse.
Adjektiv
Grunnform: skjebnetung
Hun hadde en skjebnetung barndom.
Hans liv ble mer skjebnetungere etter ulykken.
Dette var den skjebnetungeste dagen i mitt liv.
Dette er en skjebnetung avgjørelse.
Denne avgjørelsen er skjebnetungere enn noen annen.
Dette er den skjebnetungeste avgjørelsen jeg noen gang har måttet ta.

















