skjenet
skjenet er en bøyningsform av skjene.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Fare brått ut til siden eller bevege seg ukontrollert hit og dit.
- Bilen skjente ut til siden på den glatte veien.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om krøtter: fare av sted for å bli kvitt plagsomme insekter.
- Kuene skjente av sted for å slippe unna insektene.
Bøyning av skjene
- verb · infinitiv
- skjene
- verb · presens
- skjener
- verb · infinitiv, passiv
- skjenes
- verb · presens, passiv
- skjenes
- verb · preteritum
- skjena / skjenet / skjente
- verb · perfektum partisipp
- skjena / skjenet / skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjena / skjenet / skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjena / skjenet / skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjena / skjenete / skjenede / skjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjena / skjenete / skjenede / skjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjenende
- verb · imperativ
- skjen
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjenet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.