skjent
Denne ordformen har flere mulige opphav: skjene og skjenne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
skjent er en bøyningsform av skjene.
Betydninger av skjene
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Fare brått ut til siden eller bevege seg ukontrollert hit og dit.
- Bilen skjente ut til siden på den glatte veien.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om krøtter: fare av sted for å bli kvitt plagsomme insekter.
- Kuene skjente av sted for å slippe unna insektene.
Bøyning av skjene
- verb · infinitiv
- skjene
- verb · presens
- skjener
- verb · infinitiv, passiv
- skjenes
- verb · presens, passiv
- skjenes
- verb · preteritum
- skjena / skjenet / skjente
- verb · perfektum partisipp
- skjena / skjenet / skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjena / skjenet / skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjena / skjenet / skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjena / skjenete / skjenede / skjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjena / skjenete / skjenede / skjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjenende
- verb · imperativ
- skjen
skjent er en bøyningsform av skjenne.
Betydninger av skjenne
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Si sint eller strengt fra til noen; skjelle dem ut.
- Hun skjenner på barna når de ikke hører etter.
Bøyning av skjenne
- verb · infinitiv
- skjenne
- verb · presens
- skjenner
- verb · infinitiv, passiv
- skjennes
- verb · presens, passiv
- skjennes
- verb · preteritum
- skjente
- verb · perfektum partisipp
- skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjennende
- verb · imperativ
- skjenn
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjent». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.