skrapa
Denne ordformen har flere mulige opphav: skrapa og skrap og skrape. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av skrapa
adjektiv
Svært tynn og avmagret, slik at knoklene stikker tydelig fram.
- Etter den lange sykdommen var han blitt skrapa.
adjektiv
Helt tom for noe, særlig penger.
- Etter regningsbetalingen var hun skrapa for penger.
Bøyning av skrapa
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skrapa
- positiv, flertall
- skrapa
- positiv, bestemt, entall
- skrapa
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- skrapa
skrapa er en bøyningsform av skrap.
Betydninger av skrap
substantiv · flertall, bestemt
En skrapende lyd som oppstår når to flater gnisser mot hverandre.
- Det kom et skrap fra gulvet da stolen ble dratt bortover.
substantiv · flertall, bestemt
En samling ubrukelige eller verdiløse ting; rask eller skrot.
- Garasjen var full av gammelt skrap som ingen lenger hadde bruk for.
Bøyning av skrap
- entall, ubestemt
- skrap
- entall, bestemt
- skrapet
- flertall, ubestemt
- skrap
- flertall, bestemt
- skrapa / skrapene
skrapa er en bøyningsform av skrape.
Betydninger av skrape
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Bearbeide eller rengjøre en overflate ved å dra et kvast redskap over den.
- Hun skrapte gulrøttene før hun raspte dem.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Lage skrubbsår, risp eller rifter på huden eller en overflate.
- Han skrapte seg opp på kneet da han falt på grusen.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Dra fot, klo eller lignende mot noe slik at det oppstår en gnissende lyd.
- Katten skrapte på døra for å bli sluppet inn.
substantiv · entall, bestemt
Redskap som brukes til å skrape med.
- Veiskrapa fjernet søle fra veibanen.
substantiv · entall, bestemt
Kraftig, klandrende irettesettelse.
- Lederen ga ham en skrape for å komme for sent.
substantiv · entall, bestemt
Rift eller merke som er laget med noe kvast.
- Sykkelen fikk en skrape i lakken da den veltet.
Bøyning av skrape
- verb · infinitiv
- skrape
- verb · presens
- skraper
- verb · infinitiv, passiv
- skrapes
- verb · presens, passiv
- skrapes
- verb · preteritum
- skrapa / skrapet / skrapte
- verb · perfektum partisipp
- skrapa / skrapet / skrapt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skrapa / skrapet / skrapt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skrapa / skrapet / skrapt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skrapa / skrapete / skrapte / skrapede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skrapa / skrapete / skrapte / skrapede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skrapende
- verb · imperativ
- skrap
- entall, ubestemt
- skrape
- entall, bestemt
- skrapa / skrapen
- flertall, ubestemt
- skraper
- flertall, bestemt
- skrapene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrapa». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.