skrape
Betydning og eksempler
verb
Bearbeide eller rengjøre en overflate ved å dra et kvast redskap over den.
- Hun skrapte gulrøttene før hun raspte dem.
verb
Lage skrubbsår, risp eller rifter på huden eller en overflate.
- Han skrapte seg opp på kneet da han falt på grusen.
verb
Dra fot, klo eller lignende mot noe slik at det oppstår en gnissende lyd.
- Katten skrapte på døra for å bli sluppet inn.
substantiv
Redskap som brukes til å skrape med.
- Veiskrapa fjernet søle fra veibanen.
substantiv
Kraftig, klandrende irettesettelse.
- Lederen ga ham en skrape for å komme for sent.
substantiv
Rift eller merke som er laget med noe kvast.
- Sykkelen fikk en skrape i lakken da den veltet.
Bøyning av skrape
- verb · infinitiv
- skrape
- verb · presens
- skraper
- verb · infinitiv, passiv
- skrapes
- verb · presens, passiv
- skrapes
- verb · preteritum
- skrapa / skrapet / skrapte
- verb · perfektum partisipp
- skrapa / skrapet / skrapt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skrapa / skrapet / skrapt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skrapa / skrapet / skrapt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skrapa / skrapete / skrapte / skrapede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skrapa / skrapete / skrapte / skrapede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skrapende
- verb · imperativ
- skrap
- entall, ubestemt
- skrape
- entall, bestemt
- skrapa / skrapen
- flertall, ubestemt
- skraper
- flertall, bestemt
- skrapene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrape». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.