skratte
Betydning og eksempler
verb
Le høyt og støyende.
- De skratta høyt da de hørte den morsomme historien.
verb
Om fugl: skrike ensformig, som når den kakler eller skvatrer.
- En rype skratta fra lia.
verb
Lage en høy, skjærende lyd.
- Den gamle grammofonen skratta da platen begynte å spille.
Bøyning av skratte
- verb · infinitiv
- skratte
- verb · presens
- skratter
- verb · infinitiv, passiv
- skrattes
- verb · presens, passiv
- skrattes
- verb · preteritum
- skratta / skrattet
- verb · perfektum partisipp
- skratta / skrattet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skratta / skrattet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skratta / skrattet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skratta / skrattete / skrattede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skratta / skrattete / skrattede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skrattende
- verb · imperativ
- skratt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skratte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.