skrattet

Denne ordformen har flere mulige opphav: skratt og skratte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

skrattet er en bøyningsform av skratt.

Betydninger av skratt

substantiv · entall, bestemt
En latterlyd med en skrattende klang.
- Det kom et skratt fra rommet da noen fortalte en morsom historie.
substantiv · entall, bestemt
Høy latter.
- Hun slo opp en skratt da hun hørte vitsen.

skrattet er en bøyningsform av skratte.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Le høyt og støyende.
- De skratta høyt da de hørte den morsomme historien.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om fugl: skrike ensformig, som når den kakler eller skvatrer.
- En rype skratta fra lia.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Lage en høy, skjærende lyd.
- Den gamle grammofonen skratta da platen begynte å spille.

verb · infinitiv: skratte
verb · presens: skratter
verb · infinitiv, passiv: skrattes
verb · presens, passiv: skrattes
verb · preteritum: skratta / skrattet
verb · perfektum partisipp: skratta / skrattet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: skratta / skrattet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: skratta / skrattet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: skratta / skrattete / skrattede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: skratta / skrattete / skrattede
verb · adjektiv, presens partisipp: skrattende
verb · imperativ: skratt

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrattet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.