skrukka
skrukka er en bøyningsform av skrukke.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Lage rynker eller folder i noe, eller bli rynkete eller krøllete.
- Hun skrukket arket sammen før hun la det i vesken.
substantiv · entall, bestemt
En ujevnhet eller fold i en flate.
- Det var en skrukke i stoffet som ikke lot seg glatte ut.
substantiv · entall, bestemt
En liten kurv laget av bark eller bjørkenever.
- Hun la bærene i en neverskrukke.
Bøyning av skrukke
- verb · infinitiv
- skrukke
- verb · presens
- skrukker
- verb · infinitiv, passiv
- skrukkes
- verb · presens, passiv
- skrukkes
- verb · preteritum
- skrukka / skrukket
- verb · perfektum partisipp
- skrukka / skrukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skrukka / skrukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skrukka / skrukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skrukka / skrukkete / skrukkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skrukka / skrukkete / skrukkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skrukkende
- verb · imperativ
- skrukk
- entall, ubestemt
- skrukke
- entall, bestemt
- skrukka / skrukken
- flertall, ubestemt
- skrukker
- flertall, bestemt
- skrukkene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrukka». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.