skrukker

Denne ordformen har flere mulige opphav: skrukk og skrukke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

skrukker er en bøyningsform av skrukk.

Betydninger av skrukk

substantiv · flertall, ubestemt
En ujevnhet eller fold i en flate, for eksempel en rynke i stoff eller hud.
- Hun strøk kjolen for å få bort skrukkene i stoffet.

skrukker er en bøyningsform av skrukke.

verb · presens
Lage rynker eller folder i noe, eller bli rynkete eller krøllete.
- Hun skrukket arket sammen før hun la det i vesken.
substantiv · flertall, ubestemt
En ujevnhet eller fold i en flate.
- Det var en skrukke i stoffet som ikke lot seg glatte ut.
substantiv · flertall, ubestemt
En liten kurv laget av bark eller bjørkenever.
- Hun la bærene i en neverskrukke.

verb · infinitiv: skrukke
verb · presens: skrukker
verb · infinitiv, passiv: skrukkes
verb · presens, passiv: skrukkes
verb · preteritum: skrukka / skrukket
verb · perfektum partisipp: skrukka / skrukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: skrukka / skrukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: skrukka / skrukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: skrukka / skrukkete / skrukkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: skrukka / skrukkete / skrukkede
verb · adjektiv, presens partisipp: skrukkende
verb · imperativ: skrukk
entall, ubestemt: skrukke
entall, bestemt: skrukka / skrukken
flertall, ubestemt: skrukker
flertall, bestemt: skrukkene

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrukker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.