skur

Denne ordformen har flere mulige opphav: skur og skure. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av skur

substantiv
En kortvarig, kraftig regnbyge.
- En kort skur kom mens vi gikk hjem.
substantiv
En stor mengde av noe som blir kastet eller skutt ut på én gang.
- En skur av småstein traff bakken rundt dem.
substantiv
Det å skjære modent korn, for hånd eller med maskin.
- De satte i gang med skuren av kornet da åkeren var moden.
substantiv
Tida da modent korn skjæres inn, for hånd eller med maskin.
- Bøndene hadde det travelt midt i skuren.
substantiv
Det å skjære tømmer til trelast.
- Skuren av tømmeret foregikk i sagbruket.
substantiv
Bakre siktemiddel på et gevær, som brukes til å sikte sammen med det fremre siktemiddelet.
- Skuren på geværet var justert før skytingen.
substantiv
Et lite uthus eller tilbygg som gir ly eller skjul.
- Syklene sto trygt i skuret ved siden av huset.

skur er en bøyningsform av skure.

verb · imperativ
Gni eller skrubbe hardt mot noe.
- Hun skurte gulvet til det ble rent.

verb · infinitiv: skure
verb · presens: skurer
verb · infinitiv, passiv: skures
verb · presens, passiv: skures
verb · preteritum: skura / skuret / skurte
verb · perfektum partisipp: skura / skuret / skurt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: skura / skuret / skurt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: skura / skuret / skurt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: skura / skurete / skurte / skurede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: skura / skurete / skurte / skurede
verb · adjektiv, presens partisipp: skurende
verb · imperativ: skur

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skur». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.