skurer
Denne ordformen har flere mulige opphav: skur og skure. Betydningen avhenger av sammenhengen.
skurer er en bøyningsform av skur.
Betydninger av skur
substantiv · flertall, ubestemt
En kortvarig, kraftig regnbyge.
- En kort skur kom mens vi gikk hjem.
substantiv · flertall, ubestemt
En stor mengde av noe som blir kastet eller skutt ut på én gang.
- En skur av småstein traff bakken rundt dem.
substantiv · flertall, ubestemt
Det å skjære modent korn, for hånd eller med maskin.
- De satte i gang med skuren av kornet da åkeren var moden.
substantiv · flertall, ubestemt
Tida da modent korn skjæres inn, for hånd eller med maskin.
- Bøndene hadde det travelt midt i skuren.
substantiv · flertall, ubestemt
Det å skjære tømmer til trelast.
- Skuren av tømmeret foregikk i sagbruket.
substantiv · flertall, ubestemt
Bakre siktemiddel på et gevær, som brukes til å sikte sammen med det fremre siktemiddelet.
- Skuren på geværet var justert før skytingen.
Bøyning av skur
skurer er en bøyningsform av skure.
Betydninger av skure
verb · presens
Gni eller skrubbe hardt mot noe.
- Hun skurte gulvet til det ble rent.
Bøyning av skure
- verb · infinitiv
- skure
- verb · presens
- skurer
- verb · infinitiv, passiv
- skures
- verb · presens, passiv
- skures
- verb · preteritum
- skura / skuret / skurte
- verb · perfektum partisipp
- skura / skuret / skurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skura / skuret / skurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skura / skuret / skurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skura / skurete / skurte / skurede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skura / skurete / skurte / skurede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skurende
- verb · imperativ
- skur
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skurer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.