Ordliste > s > slange
slangen
Substantiv i bestemt form, entall.
Slangen er kjent for å mangle lemmer.
Slangen hadde en lang og slank kropp.
Slangen var giftig.
Slangen er lang.
Slangen i bakgården er stor.
Slangemannen er en farlig person.
Substantiv
Grunnform: slange
- slangemann (ubestemt entall)
- slange (ubestemt entall)
- slangemannen (bestemt entall)
- slangen (bestemt entall)
- slangemenn (ubestemt flertall)
- slanger (ubestemt flertall)
- slangemennene (bestemt flertall)
- slangene (bestemt flertall)
- slanget (preteritum)
- har slanget (perfektum)
- En slangemann er en person som er farlig eller truende. Det kan være en person som er kjent for å være voldelig eller som har en truende atferd.
En slange er et dyr som tilhører ordenen Squamata.
Slangen er kjent for å mangle lemmer.
Slanger er langstrakte, ofte nøstet dyr.
Slangene er kjent for å ha en flexible kropp.
En slange krøp gjennom gresset.
Slangen hadde en lang og slank kropp.
Slanger er vanlige i varme land.
Slangene var giftige og farlige.
Slangen var giftig.
Slangene i parken var under kontroll.
Slangene er farlige.
Slangen er lang.
Slanger er reptiler.
En slange er et dyr.
Slangene i skogen er giftige.
Slangen i bakgården er stor.
Det finnes mange slanger i verden.
En slange er et farlig dyr.
Jeg så en slange i skogen.
Jeg prøver å slange meg gjennom folkemengden.
Jeg slanget meg gjennom folkemengden.
Jeg har slanget meg gjennom folkemengden flere ganger.
Jeg slanger meg gjennom folkemengden hver dag.
Han er en slangemann.
Slangemannen er en farlig person.
De er mange slangemenn i byen.
Slangemennene ble arrestert av politiet.
