slekt
Denne ordformen har flere mulige opphav: slekt og slekte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av slekt
substantiv
Gruppe av personer som stammer fra samme person; kan også vise til familie, ætt eller herkomst.
- Hun kom fra en stor slekt som hadde bodd i området i mange generasjoner.
substantiv
Hvert ledd eller hver generasjon i en ætt.
- Tradisjonen gikk i arv fra slekt til slekt.
substantiv
I biologien en gruppe organismer som vanligvis omfatter flere arter med visse fellestrekk.
- Biologen plasserte planten i en slekt som omfatter flere arter med lignende blomster.
Bøyning av slekt
- entall, ubestemt
- slekt
- entall, bestemt
- slekta / slekten
- flertall, ubestemt
- slekter
- flertall, bestemt
- slektene
slekt er en bøyningsform av slekte.
Betydninger av slekte
verb · imperativ
Være beslektet med noen, altså ha felles slektstilhørighet.
- De slekter på hverandre gjennom besteforeldrene.
Bøyning av slekte
- verb · infinitiv
- slekte
- verb · presens
- slekter
- verb · infinitiv, passiv
- slektes
- verb · presens, passiv
- slektes
- verb · preteritum
- slekta / slektet
- verb · perfektum partisipp
- slekta / slektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slekta / slektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slekta / slektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slekta / slektete / slektede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slekta / slektete / slektede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- slektende
- verb · imperativ
- slekt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slekt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.