Ordliste > s > slekt
slekt
Substantiv i ubestemt form, entall.
Jeg tilhører en stor slekt.
En slekt kan være en gruppe mennesker som er beslektet.
Hun tilhører en gammel slekt.
En slekt er en gruppe av personer som har en felles stamfar.
En slekt kan være meget stor.
Hun kommer fra en stor slekt.
Substantiv
Grunnform: slekt
- slekt (ubestemt entall)
- slekten (bestemt entall)
- slekta (bestemt entall)
- slekter (ubestemt flertall)
- slektenes (bestemt flertall)
- slektene (bestemt flertall)
- slektet (preteritum)
- har slektet (perfektum)
- slektes (infinitiv)
- slektere (komparativ)
- slekteste (superlativ)
- En slekt er en gruppe av mennesker som er i slekt med hverandre gjennom blodsbånd eller giftermål. En slekt kan være en familie eller en større gruppe av mennesker som er beslektet med hverandre.
Slektene mine kommer fra Norge.
Slekta mi er fra Oslo.
Det er mange slekter i Norge.
Jeg tilhører en stor slekt.
De to familiene slektes på 1500-tallet.
Familiene slektet på 1500-tallet.
Familiene har slektet siden 1500-tallet.
Familiene slektes fremdeles i dag.
Slektenes historie er lang og kompleks.
Slekten min kommer fra Norge.
Det finnes mange forskjellige slekter i verden.
En slekt kan være en gruppe mennesker som er beslektet.
Hun tilhører en gammel slekt.
Slekta har en lang historie.
Det finnes mange gamle slekter i Norge.
Slektene har alltid vært nære hverandre.
Det finnes mange slekter i Norge.
En slekt er en gruppe av personer som har en felles stamfar.
Slekter fra hele landet var representert.
En slekt kan være meget stor.
Hun kommer fra en stor slekt.
Slekta mi er fra Norge.
Det er mange slekter i byen.
Slektene mine er alle fra samme område.
Han er en slekt person.
Hun er slektere enn han.
Han er den slekteste personen jeg har møtt.
Slektene mine er fra forskjellige land.
