slekte
Betydning og eksempler
verb
Være beslektet med noen, altså ha felles slektstilhørighet.
- De slekter på hverandre gjennom besteforeldrene.
Bøyning av slekte
- verb · infinitiv
- slekte
- verb · presens
- slekter
- verb · infinitiv, passiv
- slektes
- verb · presens, passiv
- slektes
- verb · preteritum
- slekta / slektet
- verb · perfektum partisipp
- slekta / slektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slekta / slektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slekta / slektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slekta / slektete / slektede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slekta / slektete / slektede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- slektende
- verb · imperativ
- slekt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slekte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.