Ordliste > s > slutte
slutte
Verb i grunnform.
Jeg må slutte å røyke.
Jeg må slutte å spille nå.
Jeg må slutte å spise slikkepinner.
Verb
Grunnform: slutte
- slutter (presens)
- slutta (preteritum)
- sluttet (preteritum)
- har sluttet (perfektum)
- slutte (infinitiv)
- Å komme til en konklusjon; å avslutte eller fullføre en tanke eller handling.
De har sluttet å være venner.
Hun slutter å jobbe klokken fem.
Jeg har sluttet å røyke.
Jeg har sluttet å spille fotball.
Jeg har sluttet å spise slikkepinner.
Jeg må slutte å røyke.
Jeg må slutte å spille nå.
Jeg må slutte å spise slikkepinner.
Jeg slutta å røyke for ett år siden.
Jeg slutter å røyke nå.
Jeg slutter å spille nå.
Jeg slutter å spise slikkepinner nå.
Jeg sluttet å spille i går.
Jeg sluttet å spise slikkepinner i fjor.
Vi sluttet å se på filmen fordi den var så dårlig.
