smeller
Denne ordformen har flere mulige opphav: smeller og smell og smelle. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av smeller
substantiv
Langstrakte, flate biller i familien Elateridae.
- Smelleren krøp langsomt over bladet.
Bøyning av smeller
- entall, ubestemt
- smeller
- entall, bestemt
- smelleren
- flertall, ubestemt
- smellere
- flertall, bestemt
- smellerne
smeller er en bøyningsform av smell.
Betydninger av smell
substantiv · flertall, ubestemt
Et slag, spark eller støt som rammer noen eller noe.
- Hun fikk en smell i siden da hun støtte borti kanten på bordet.
substantiv · flertall, ubestemt
Et sammenstøt eller en kollisjon mellom kjøretøy eller andre ting.
- Det ble en kraftig smell mellom bussen og trikken i krysset.
Bøyning av smell
smeller er en bøyningsform av smelle.
Betydninger av smelle
verb · presens
Lage en kort og skarp lyd.
- Døra smalt igjen bak henne.
verb · presens
Briste eller sprekke med et smell.
- Det gamle skaftet smalt av da han tok i.
verb · presens
Sette brått og voldsomt inn, særlig om uvær.
- Det smalt i med kuling mens båtene ennå lå ute.
verb · presens
Eksplodere, sprenge eller gå av.
- En fyrverkerirakett smalt over hustakene.
verb · presens
Bli rammet av en plutselig krise, ulykke eller lignende.
- Da regnskapet viste hvor store tapene var, smalt det for bedriften.
verb · presens
Lage et smell ved å slå eller støte noe hardt mot noe.
- Hun smeller neven i bordet for å få ro.
verb · presens
Skjenne eller kjefte høylytt.
- Læreren smelte på elevene da de fortsatte å bråke.
substantiv · flertall, ubestemt
Plante i slekta Silene, som tilhører nellikfamilien.
- Smellen blomstret langs veikanten.
substantiv · flertall, ubestemt
Redskap som lager en skrellende eller smellende lyd.
- Barnet brukte en smelle for å skremme bort fuglene.
substantiv · flertall, ubestemt
Kjeften, brukt i bestemt form entall.
- Han ba henne snurpe igjen smella si.
Bøyning av smelle
- verb · infinitiv
- smelle
- verb · presens
- smeller
- verb · infinitiv, passiv
- smelles
- verb · presens, passiv
- smelles
- verb · preteritum
- smalt / smelte
- verb · perfektum partisipp
- smelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- smelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- smelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- smelte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- smelte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- smellende
- verb · imperativ
- smell
- entall, ubestemt
- smelle
- entall, bestemt
- smella / smellen
- flertall, ubestemt
- smeller
- flertall, bestemt
- smellene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «smeller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.