snar
Denne ordformen har flere mulige opphav: snar og snare. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av snar
substantiv
En liten del av skogen, gjerne et tettvokst område med busker.
- Fuglene fløytet inne i snaret.
adjektiv
Kvikk eller rask i bevegelsene eller til å oppfatte noe.
- Hun var snar til å oppfatte at noe var galt.
Bøyning av snar
- entall, ubestemt
- snar
- entall, bestemt
- snaret
- flertall, ubestemt
- snar
- flertall, bestemt
- snarene / snara
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snar
- positiv, flertall
- snare
- positiv, bestemt, entall
- snare
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- snart
- Ordform
- snarere
- ubestemt
- snarest
- bestemt
- snareste
snar er en bøyningsform av snare.
Betydninger av snare
verb · imperativ
Vikle noe rundt noe, eller sno flere tråder eller lignende sammen.
- Hun snaret tømmen rundt hånden for å holde den samlet.
Bøyning av snare
- verb · infinitiv
- snare
- verb · presens
- snarer
- verb · infinitiv, passiv
- snares
- verb · presens, passiv
- snares
- verb · preteritum
- snara / snaret
- verb · perfektum partisipp
- snara / snaret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snara / snaret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snara / snaret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snara / snarete / snarede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snara / snarete / snarede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snarende
- verb · imperativ
- snar
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snar». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.