snara

Denne ordformen har flere mulige opphav: snar og snare. Betydningen avhenger av sammenhengen.

snara er en bøyningsform av snar.

Betydninger av snar

substantiv · flertall, bestemt
En liten del av skogen, gjerne et tettvokst område med busker.
- Fuglene fløytet inne i snaret.

snara er en bøyningsform av snare.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Vikle noe rundt noe, eller sno flere tråder eller lignende sammen.
- Hun snaret tømmen rundt hånden for å holde den samlet.
substantiv · entall, bestemt
En forbudt innretning av tagl eller messingtråd til å fange småvilt i.
- De fant en snare av messingtråd i skogen.
substantiv · entall, bestemt
En felle; i overført betydning noe som innebærer risiko eller fare.
- Det som virket som en enkel løsning, viste seg å være en snare.

verb · infinitiv: snare
verb · presens: snarer
verb · infinitiv, passiv: snares
verb · presens, passiv: snares
verb · preteritum: snara / snaret
verb · perfektum partisipp: snara / snaret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: snara / snaret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: snara / snaret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: snara / snarete / snarede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: snara / snarete / snarede
verb · adjektiv, presens partisipp: snarende
verb · imperativ: snar
entall, ubestemt: snare
entall, bestemt: snaren / snara
flertall, ubestemt: snarer
flertall, bestemt: snarene

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snara». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.