snau

Denne ordformen har flere mulige opphav: snau og snaue. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av snau

1. substantiv

   Mindre orlogsskip i eldre tid.

   • I fortellingen seilte et snau foran resten av flåten.

2. adjektiv

   Uten noe på eller over seg; bar eller naken.

   • Den snaue fjellkollen stakk opp over skogen.

3. adjektiv

   Uten hår på hodet; skallet.

   • Etter behandlingen var han snau på hodet.

4. adjektiv

   Uten penger; blakk eller pengelens.

   • Etter å ha betalt regningene var hun helt snau.

5. adjektiv

   Ikke fullt eller noe mindre enn forventet; knapp. Brukt som adverb kan ordet også uttrykke at det bare så vidt er noen eller noe.

   • Vi hadde snaut med tid før toget gikk.

Bøyning av snau

entall, ubestemt

snau

entall, bestemt

snauen

flertall, ubestemt

snauer

flertall, bestemt

snauene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

snau

positiv, flertall

snaue

positiv, bestemt, entall

snaue

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

snaut

Ordform

snauere

ubestemt

snauest

bestemt

snaueste

snau er en bøyningsform av snaue.

Betydninger av snaue

1. verb · imperativ

   Hogge ned trær eller skog, slik at området blir ryddet for trær.

   • De snaue skogen før de begynte å dyrke jorda.

2. verb · imperativ

   Klippe ullen av et dyr.

   • Bonden skal snaue lammene før de slippes ut på beitet.

Bøyning av snaue

verb · infinitiv

snaue

verb · presens

snauer

verb · infinitiv, passiv

snaues

verb · presens, passiv

snaues

verb · preteritum

snaua / snauet

verb · perfektum partisipp

snaua / snauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

snaua / snauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

snaua / snauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

snaua / snauete / snauede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

snaua / snauete / snauede

verb · adjektiv, presens partisipp

snauende

verb · imperativ

snau

Oppdatert 2026-10-13.