snaue

Denne ordformen har flere mulige opphav: snaue og snau. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av snaue

1. verb

   Hogge ned trær eller skog, slik at området blir ryddet for trær.

   • De snaue skogen før de begynte å dyrke jorda.

2. verb

   Klippe ullen av et dyr.

   • Bonden skal snaue lammene før de slippes ut på beitet.

Bøyning av snaue

verb · infinitiv

snaue

verb · presens

snauer

verb · infinitiv, passiv

snaues

verb · presens, passiv

snaues

verb · preteritum

snaua / snauet

verb · perfektum partisipp

snaua / snauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

snaua / snauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

snaua / snauet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

snaua / snauete / snauede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

snaua / snauete / snauede

verb · adjektiv, presens partisipp

snauende

verb · imperativ

snau

snaue er en bøyningsform av snau.

Betydninger av snau

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Uten noe på eller over seg; bar eller naken.

   • Den snaue fjellkollen stakk opp over skogen.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Uten hår på hodet; skallet.

   • Etter behandlingen var han snau på hodet.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Uten penger; blakk eller pengelens.

   • Etter å ha betalt regningene var hun helt snau.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Ikke fullt eller noe mindre enn forventet; knapp. Brukt som adverb kan ordet også uttrykke at det bare så vidt er noen eller noe.

   • Vi hadde snaut med tid før toget gikk.

Bøyning av snau

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

snau

positiv, flertall

snaue

positiv, bestemt, entall

snaue

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

snaut

Ordform

snauere

ubestemt

snauest

bestemt

snaueste

Oppdatert 2026-10-13.