snille

snille er en bøyningsform av snill.

Betydning og eksempler

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Lett å omgås og villig til å føye seg eller følge beskjeder.

   • Hunden er snill og lar barna klappe seg.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   God og kjærlig i handling eller væremåte; som adverb beskriver det en god eller omsorgsfull handling.

   • Det var snilt av henne å følge naboen hjem.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som gjerne gir noe til andre; gavmild.

   • Den snille onkelen ga niesen sin en bok.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Vennlig og imøtekommende overfor andre.

   • De snille naboene tilbød seg å vanne blomstene mens familien var borte.

5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Brukt i utrop for å uttrykke medfølelse, mild irettesettelse eller en høflig oppfordring.

   • Men snille deg, du trenger ikke beklage.

Bøyning av snill

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

snill

positiv, flertall

snille

positiv, bestemt, entall

snille

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

snilt

Ordform

snillere

ubestemt

snillest

bestemt

snilleste

Oppdatert 2026-10-13.