snilleste
snilleste er en bøyningsform av snill.
Betydning og eksempler
adjektiv · bestemt
Lett å omgås og villig til å føye seg eller følge beskjeder.
- Hunden er snill og lar barna klappe seg.
adjektiv · bestemt
God og kjærlig i handling eller væremåte; som adverb beskriver det en god eller omsorgsfull handling.
- Det var snilt av henne å følge naboen hjem.
adjektiv · bestemt
Som gjerne gir noe til andre; gavmild.
- Den snille onkelen ga niesen sin en bok.
adjektiv · bestemt
Vennlig og imøtekommende overfor andre.
- De snille naboene tilbød seg å vanne blomstene mens familien var borte.
adjektiv · bestemt
Brukt i utrop for å uttrykke medfølelse, mild irettesettelse eller en høflig oppfordring.
- Men snille deg, du trenger ikke beklage.
Bøyning av snill
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snill
- positiv, flertall
- snille
- positiv, bestemt, entall
- snille
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- snilt
- Ordform
- snillere
- ubestemt
- snillest
- bestemt
- snilleste
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snilleste». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.