snok

Denne ordformen har flere mulige opphav: snok og snoke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av snok

1. substantiv

   En slange i familien Colubridae, særlig brukt om buorm.

   • Snoken lå stille i gresset ved stien.

2. substantiv

   En person som urettmessig skaffer seg informasjon eller verdier fra andre; brukes blant annet som etterledd i sammensetninger.

   • Han ble kalt datasnok etter å ha lest andres private meldinger uten lov.

Bøyning av snok

entall, ubestemt

snok

entall, bestemt

snoken

flertall, ubestemt

snoker

flertall, bestemt

snokene

snok er en bøyningsform av snoke.

Betydninger av snoke

1. verb · imperativ

   Bevege seg lydløst mens man leter etter noe.

   • Katten snoket rundt i huset på jakt etter en gjenglemt godbit.

2. verb · imperativ

   Lete etter noe i skjul, slik at man ikke blir oppdaget, ofte etter opplysninger.

   • Han snoket i kollegaens skuffer for å finne ut hva hun hadde fått i lønn.

Bøyning av snoke

verb · infinitiv

snoke

verb · presens

snoker

verb · infinitiv, passiv

snokes

verb · presens, passiv

snokes

verb · preteritum

snoka / snoket / snokte

verb · perfektum partisipp

snoka / snoket / snokt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

snoka / snoket / snokt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

snoka / snoket / snokt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

snoka / snokete / snokte / snokede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

snoka / snokete / snokte / snokede

verb · adjektiv, presens partisipp

snokende

verb · imperativ

snok

Oppdatert 2026-10-13.