snoke
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg lydløst mens man leter etter noe.
- Katten snoket rundt i huset på jakt etter en gjenglemt godbit.
verb
Lete etter noe i skjul, slik at man ikke blir oppdaget, ofte etter opplysninger.
- Han snoket i kollegaens skuffer for å finne ut hva hun hadde fått i lønn.
Bøyning av snoke
- verb · infinitiv
- snoke
- verb · presens
- snoker
- verb · infinitiv, passiv
- snokes
- verb · presens, passiv
- snokes
- verb · preteritum
- snoka / snoket / snokte
- verb · perfektum partisipp
- snoka / snoket / snokt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snoka / snoket / snokt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snoka / snoket / snokt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snoka / snokete / snokte / snokede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snoka / snokete / snokte / snokede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snokende
- verb · imperativ
- snok
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snoke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.