snu
Betydning og eksempler
verb
Dreie noe eller seg selv rundt en tenkt akse, slik at det får en annen stilling eller vender en annen vei.
- Hun snudde seg for å se hvem som kom inn.
verb
Skifte retning eller kurs, for eksempel ved å vende tilbake eller dreie mot en annen vei.
- Da stien endte ved en bratt skrent, snudde de og gikk tilbake.
verb
Vende eller være rettet mot en bestemt retning eller side.
- Baksiden på skiltet snur ut mot veien.
verb
I overført betydning: forsøke å endre en utvikling eller situasjon.
- Kommunen satte inn nye tiltak for å snu utviklingen.
substantiv
En bevegelse der man skifter retning ved å vende eller dreie.
- Danseren lærte seg en snu som passet til musikken.
Bøyning av snu
- verb · infinitiv
- snu
- verb · presens
- snur
- verb · infinitiv, passiv
- snus
- verb · presens, passiv
- snus
- verb · preteritum
- snudde
- verb · perfektum partisipp
- snudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snudde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snudde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snuende
- verb · imperativ
- snu
- entall, ubestemt
- snu
- entall, bestemt
- snuen
- flertall, ubestemt
- snuer
- flertall, bestemt
- snuene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snu». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.