snus
Denne ordformen har flere mulige opphav: snu og snuse. Betydningen avhenger av sammenhengen.
snus er en bøyningsform av snu.
Betydninger av snu
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Dreie noe eller seg selv rundt en tenkt akse, slik at det får en annen stilling eller vender en annen vei.
- Hun snudde seg for å se hvem som kom inn.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Skifte retning eller kurs, for eksempel ved å vende tilbake eller dreie mot en annen vei.
- Da stien endte ved en bratt skrent, snudde de og gikk tilbake.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
Vende eller være rettet mot en bestemt retning eller side.
- Baksiden på skiltet snur ut mot veien.
verb · infinitiv, passiv / presens, passiv
I overført betydning: forsøke å endre en utvikling eller situasjon.
- Kommunen satte inn nye tiltak for å snu utviklingen.
Bøyning av snu
- verb · infinitiv
- snu
- verb · presens
- snur
- verb · infinitiv, passiv
- snus
- verb · presens, passiv
- snus
- verb · preteritum
- snudde
- verb · perfektum partisipp
- snudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snudde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snudde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snuende
- verb · imperativ
- snu
snus er en bøyningsform av snuse.
Betydninger av snuse
verb · imperativ
Kjenne lukten av noe ved å trekke luft gjennom nesen, gjerne for å undersøke hva lukten kommer fra.
- Hunden snuste på sekken før den la seg ned.
verb · imperativ
Undersøke eller iaktta noen eller noe i hemmelighet; spionere.
- Journalisten snuste rundt for å finne ut hvem som hadde lekket opplysningene.
verb · imperativ
Være svært nær ved å oppnå noe.
- Løperen snuste på seieren helt til målstreken.
verb · imperativ
Bruke snus, tobakk i pulverform som legges i munnen.
- Han begynte å snuse etter at flere venner hadde tilbudt ham snus.
Bøyning av snuse
- verb · infinitiv
- snuse
- verb · presens
- snuser
- verb · infinitiv, passiv
- snuses
- verb · presens, passiv
- snuses
- verb · preteritum
- snuste
- verb · perfektum partisipp
- snust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snust
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snuste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snuste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snusende
- verb · imperativ
- snus
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snus». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.