Ordliste > s > snuske
snusken
Substantiv i bestemt form, entall.
Snusken gikk nedover gata.
Substantiv
Grunnform: snusk
- snuske (ubestemt entall)
- snusken (bestemt entall)
- snusker (ubestemt flertall)
- snuskene (bestemt flertall)
- Snuske er et norsk substantiv som refererer til en person som er uorganisert eller slurvete i sin opptreden eller sitt utseende. En snuske kan være en person som ikke tar vare på seg selv eller sine omgivelser, og som derfor kan virke rotete eller uorganisert.
Han er en snuske.
Snusken gikk nedover gata.
De er flere snusker i klassen.
Snuskene ble kastet ut av baren.
