spøker

Denne ordformen har flere mulige opphav: spøk og spøke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

spøker er en bøyningsform av spøk.

Betydninger av spøk

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Et muntert påfunn eller noe man gjør for moro skyld, ikke alvor.

   • Hun la en uskyldig spøk på bordet ved å gjemme vennens blyant.

Bøyning av spøk

entall, ubestemt

spøk

entall, bestemt

spøken

flertall, ubestemt

spøker

flertall, bestemt

spøkene

spøker er en bøyningsform av spøke.

Betydninger av spøke

1. verb · presens

   Vise seg eller gå igjen som et spøkelse.

   • Det sies at det spøker i det gamle huset om natten.

2. verb · presens

   Være til stede eller dukke opp, særlig som en tanke eller bekymring.

   • Tanken på den uferdige oppgaven spøker stadig i bakhodet hennes.

3. verb · presens

   Tulle eller skjemte uten å mene det alvorlig.

   • De spøkte med at møtet kunne ha vært en e-post, og lo sammen.

Bøyning av spøke

verb · infinitiv

spøke

verb · presens

spøker

verb · infinitiv, passiv

spøkes

verb · presens, passiv

spøkes

verb · preteritum

spøkte

verb · perfektum partisipp

spøkt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

spøkt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

spøkt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

spøkte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

spøkte

verb · adjektiv, presens partisipp

spøkende

verb · imperativ

spøk

Oppdatert 2026-10-13.