spøkte
spøkte er en bøyningsform av spøke.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Vise seg eller gå igjen som et spøkelse.
- Det sies at det spøker i det gamle huset om natten.
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Være til stede eller dukke opp, særlig som en tanke eller bekymring.
- Tanken på den uferdige oppgaven spøker stadig i bakhodet hennes.
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Tulle eller skjemte uten å mene det alvorlig.
- De spøkte med at møtet kunne ha vært en e-post, og lo sammen.
Bøyning av spøke
- verb · infinitiv
- spøke
- verb · presens
- spøker
- verb · infinitiv, passiv
- spøkes
- verb · presens, passiv
- spøkes
- verb · preteritum
- spøkte
- verb · perfektum partisipp
- spøkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spøkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spøkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spøkte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spøkte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spøkende
- verb · imperativ
- spøk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spøkte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.