spør
spør er en bøyningsform av spørre.
Betydning og eksempler
verb · presens / imperativ
Henvende seg til noen for å få svar på noe man ikke vet eller er usikker på.
- Hun spurte naboen om veien til biblioteket.
verb · presens / imperativ
Be noen om opplysninger, synspunkter, råd, tillatelse eller noe annet man trenger.
- Han spurte sjefen om fri på fredag.
verb · presens / imperativ
Stille spørsmål til noen om et fagstoff, for eksempel ved en eksamen eller leksehøring.
- Læreren spurte eleven om svaret på det siste spørsmålet i leksa.
Bøyning av spørre
- verb · infinitiv
- spørre
- verb · presens
- spør
- verb · infinitiv, passiv
- spørres
- verb · presens, passiv
- spørres
- verb · preteritum
- spurte
- verb · perfektum partisipp
- spurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spurte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spurte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spørrende
- verb · imperativ
- spør
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spør». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.