spurt
Denne ordformen har flere mulige opphav: spurt og spurte og spørre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av spurt
substantiv
Rask løping over en kort strekning.
- Hun tok en spurt bortover gata for å rekke bussen.
substantiv
Særlig i sammensetninger: en siste kraftanstrengelse for å fullføre noe.
- Laget satte inn en sluttspurt for å bli ferdig med arbeidet før fristen.
Bøyning av spurt
spurt er en bøyningsform av spurte.
Betydninger av spurte
verb · imperativ
Økte farten under et konkurranseløp, særlig like før mål.
- Løperne spurte side om side på oppløpssiden.
verb · imperativ
Løp raskt.
- Hun spurte for å rekke bussen.
Bøyning av spurte
- verb · infinitiv
- spurte
- verb · presens
- spurter
- verb · infinitiv, passiv
- spurtes
- verb · presens, passiv
- spurtes
- verb · preteritum
- spurta / spurtet
- verb · perfektum partisipp
- spurta / spurtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spurta / spurtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spurta / spurtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spurta / spurtete / spurtede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spurta / spurtete / spurtede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spurtende
- verb · imperativ
- spurt
spurt er en bøyningsform av spørre.
Betydninger av spørre
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Henvende seg til noen for å få svar på noe man ikke vet eller er usikker på.
- Hun spurte naboen om veien til biblioteket.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Be noen om opplysninger, synspunkter, råd, tillatelse eller noe annet man trenger.
- Han spurte sjefen om fri på fredag.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Stille spørsmål til noen om et fagstoff, for eksempel ved en eksamen eller leksehøring.
- Læreren spurte eleven om svaret på det siste spørsmålet i leksa.
Bøyning av spørre
- verb · infinitiv
- spørre
- verb · presens
- spør
- verb · infinitiv, passiv
- spørres
- verb · presens, passiv
- spørres
- verb · preteritum
- spurte
- verb · perfektum partisipp
- spurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spurt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spurte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spurte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spørrende
- verb · imperativ
- spør
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spurt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.