spark
Denne ordformen har flere mulige opphav: spark og sparke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av spark
substantiv
Kjelkelignende framkomstmiddel med sete og lange meier, som man driver fram ved å sparke fra mot bakken med én fot.
- Hun satte seg på sparken og sparket seg framover på den islagte veien.
substantiv
Bevegelse der man støter eller spenner med foten.
- Han fikk et spark i baken da han sto i veien for døra.
Bøyning av spark
- entall, ubestemt
- spark
- entall, bestemt
- sparken / sparket
- flertall, ubestemt
- sparker / spark
- flertall, bestemt
- sparkene / sparka
spark er en bøyningsform av sparke.
Betydninger av sparke
verb · imperativ
Støte til noe eller noen med foten.
- Hun sparket ballen bort til lagkameraten.
verb · imperativ
Bruke foten til å sparke fra mot bakken når man kjører på et kjelkelignende framkomstmiddel med sete og lange meier.
- Han sparket seg fram på sparkstøttingen.
verb · imperativ
Avslutte arbeidsforholdet til noen med kort varsel.
- Sjefen sparket henne på dagen.
Bøyning av sparke
- verb · infinitiv
- sparke
- verb · presens
- sparker
- verb · infinitiv, passiv
- sparkes
- verb · presens, passiv
- sparkes
- verb · preteritum
- sparka / sparket
- verb · perfektum partisipp
- sparka / sparket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sparka / sparket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sparka / sparket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sparka / sparkete / sparkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sparka / sparkete / sparkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sparkende
- verb · imperativ
- spark
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spark». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.