sparker

Denne ordformen har flere mulige opphav: spark og sparke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

sparker er en bøyningsform av spark.

Betydninger av spark

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Kjelkelignende framkomstmiddel med sete og lange meier, som man driver fram ved å sparke fra mot bakken med én fot.

   • Hun satte seg på sparken og sparket seg framover på den islagte veien.

Bøyning av spark

entall, ubestemt

spark

entall, bestemt

sparken

flertall, ubestemt

sparker

flertall, bestemt

sparkene

sparker er en bøyningsform av sparke.

Betydninger av sparke

1. verb · presens

   Støte til noe eller noen med foten.

   • Hun sparket ballen bort til lagkameraten.

2. verb · presens

   Bruke foten til å sparke fra mot bakken når man kjører på et kjelkelignende framkomstmiddel med sete og lange meier.

   • Han sparket seg fram på sparkstøttingen.

3. verb · presens

   Avslutte arbeidsforholdet til noen med kort varsel.

   • Sjefen sparket henne på dagen.

Bøyning av sparke

verb · infinitiv

sparke

verb · presens

sparker

verb · infinitiv, passiv

sparkes

verb · presens, passiv

sparkes

verb · preteritum

sparka / sparket

verb · perfektum partisipp

sparka / sparket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sparka / sparket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sparka / sparket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sparka / sparkete / sparkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sparka / sparkete / sparkede

verb · adjektiv, presens partisipp

sparkende

verb · imperativ

spark

Oppdatert 2026-10-13.