
Substantiv i bestemt form, entall.
Spesialistgodkjenningen hennes ble godkjent i fjor.
Spesialistgodkjenningen ble utstedt etter en lang prosess.
Substantiv
Grunnform: spesialistgodkjenning
Hun har fått spesialistgodkjenning i kirurgi.
Spesialistgodkjenningen hennes ble godkjent i fjor.
De har fått flere spesialistgodkjenninger i løpet av årene.
Spesialistgodkjenningene deres ble godkjent samtidig.
Spesialistgodkjenningene ble utstedt etter en lang prosess.
Spesialistgodkjenningen ble utstedt etter en lang prosess.
Spesialistgodkjenninger er viktige for å bekrefte kompetanse.
En spesialistgodkjenning er viktig for å bekrefte kompetanse.

















