spise
Betydning og eksempler
verb
Ta til seg mat eller et måltid ved å spise.
- Hun spiste et stykke brød før hun gikk.
verb
Kunne eller ville ha en bestemt type mat, blant annet ut fra hva man tåler eller liker.
- Han spiser ikke kjøtt, men velger grønnsaker til middagen.
verb
I overført betydning: bruke opp eller ta av noe, for eksempel tid, plass eller verdier.
- Møtet spiste nesten hele ettermiddagen.
substantiv
Noe som kan spises, som mat eller en bestemt matrett.
- Soppen viste seg å være god spise.
Bøyning av spise
- verb · infinitiv
- spise
- verb · presens
- spiser
- verb · infinitiv, passiv
- spises
- verb · presens, passiv
- spises
- verb · preteritum
- spiste
- verb · perfektum partisipp
- spist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spiste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spiste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spisende
- verb · imperativ
- spis
- entall, ubestemt
- spise
- entall, bestemt
- spisen
- flertall, ubestemt
- spiser
- flertall, bestemt
- spisene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spise». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.