spiser

Denne ordformen har flere mulige opphav: spis og spise. Betydningen avhenger av sammenhengen.

spiser er en bøyningsform av spis.

Betydninger av spis

substantiv · flertall, ubestemt
Et åpent ildsted innendørs, vanligvis murt og med avtrekk til pipe.
- Vi tente opp i spisen på hytta for å varme rommet.

spiser er en bøyningsform av spise.

verb · presens
Ta til seg mat eller et måltid ved å spise.
- Hun spiste et stykke brød før hun gikk.
verb · presens
Kunne eller ville ha en bestemt type mat, blant annet ut fra hva man tåler eller liker.
- Han spiser ikke kjøtt, men velger grønnsaker til middagen.
verb · presens
I overført betydning: bruke opp eller ta av noe, for eksempel tid, plass eller verdier.
- Møtet spiste nesten hele ettermiddagen.
substantiv · flertall, ubestemt
Noe som kan spises, som mat eller en bestemt matrett.
- Soppen viste seg å være god spise.

verb · infinitiv: spise
verb · presens: spiser
verb · infinitiv, passiv: spises
verb · presens, passiv: spises
verb · preteritum: spiste
verb · perfektum partisipp: spist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: spist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: spist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: spiste
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: spiste
verb · adjektiv, presens partisipp: spisende
verb · imperativ: spis
entall, ubestemt: spise
entall, bestemt: spisen
flertall, ubestemt: spiser
flertall, bestemt: spisene

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spiser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.