splitt

Denne ordformen har flere mulige opphav: splitt og splitte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av splitt

substantiv
En spalte eller et innsnitt, særlig i tøy eller klær.
- Jakken hadde en splitt i ryggen, slik at den var lettere å bevege seg i.
substantiv
En liten nagle som er kløyvd i enden, slik at endene kan bøyes fra hverandre for å holde den på plass.
- Hun førte en splitt gjennom hullet og bøyde de kløyvde endene fra hverandre.

splitt er en bøyningsform av splitte.

verb · imperativ
Dele eller kløyve noe med fysisk kraft.
- Hun splittet vedkubben med en øks.
verb · imperativ
Få en gruppe til å dele seg opp eller spre seg.
- Politiet splittet demonstrantene for å hindre at de samlet seg igjen.
verb · imperativ
Skape uenighet eller motsetninger som fører til splittelse.
- Striden splittet partiet i to leirer.
verb · imperativ
Disharmonisk og preget av motstridende følelser eller tanker.
- Hun hadde splittede følelser for det nye tilbudet.

verb · infinitiv: splitte
verb · presens: splitter
verb · infinitiv, passiv: splittes
verb · presens, passiv: splittes
verb · preteritum: splitta / splittet
verb · perfektum partisipp: splitta / splittet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: splitta / splittet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: splitta / splittet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: splitta / splittete / splittede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: splitta / splittete / splittede
verb · adjektiv, presens partisipp: splittende
verb · imperativ: splitt

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «splitt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.